Shakira

​

Hei jeg heter Shakira og vil gjerne fortelle litt om mitt liv. 
Jeg ble reddet i 2013.

Jeg bodde på en valpefabrikk på Flateby gård i Enebakk sammen med over 100 hunder og noen katter.

Det var en låve uten vinduer og det var ofte veldig mørkt, kaldt, fuktig og det luktet vondt.

Det var ikke noe gøy for jeg ble ikke stelt med, og det var alltid noen som ville slåss med meg.

Jeg fikk mange skader i den tiden jeg bodde der og det gjorde veldig vondt. Etter hvert viste det seg at mitt ene øye var ødelagt og det andre var veldig skadet. Det var ikke greit og hele tiden være sulten og redd.

Jeg syntes det var ganske ekkelt å se noen av de andre spise bæsjen til hverandre og det gjorde jeg selv også.

Vi var jo så mange hunder som var sultne og det var kamp om maten.
Jeg tenkt mange ganger at jeg var heldig som hadde mye pels for jeg frøs ikke så mye som mange av de andre, men jeg klødde mye da.

Mine ører var vonde for jeg hadde nok øremidd og klødde mye også i pelsen. Jeg tenkte er det aldri noen som skal vaske meg og det var det ikke.

​

Uff hvordan skulle dette gå? Var det liksom livet mitt å bo her?

Var det ingen snille mennesker der ute ??

Jo det var det for plutselig så kom det noen i uniform gitt, hurra tenkte jeg nå blir vi reddet og det ble vi.

​

Jeg kom etter hvert til en veldig snill dame som gjorde alt hun kunne for meg. Jeg syntes alt var veldig rart for det var så mye nytt.

Det var en stor skjerm som het TV og her var det trapper forklarte damen, også var det så lyst og det gjorde vondt.

Tenk hun ville jeg skulle ha noe rart rundt halsen som hun kalte for bånd.

Jeg skjønte damen var snill, men dette var veldig skummelt.

Her var det også andre hunder og de var så snille med meg for de tenkte nok at jeg var litt rar.

Jeg var jo redd for alt og måtte lære alt selv om jeg var voksen.

Jeg viste jo ikke at inne i huset skulle jeg ikke tisse og bæsje for det skulle jeg gjøre ute. Herlighet hva var det som var ute ??

Noe som var grønt og godt å gå på, det var rart. Ja, ja jeg øvde og min nye mor stelte godt med meg, det skjønte jeg.

​

Det har vært en lang vei, men herlighet for et liv.

Nå lever jeg og har det veldig godt med min nye familie.

Jeg syntes ennå ting kan være skummelt, men det går fint med meg.

​

Tenker ofte på at det var noen som syntes det var galt slik som vi levde, og meldte i fra til de som liksom skal passe på oss dyra da.

Nå lurer jeg nå litt, for de mente at det ikke var så galt og hvordan kunne de mene det.

Jeg syntes de kunne prøvd å bo der en natt jeg så kunne de se om det var like greit etter det. Tror ikke det.

Nå lever jeg livet og nyter hver eneste dag og takker min matmor som har gitt meg et verdig liv. Tusen ❤takk. 

​

Det ble rettssak da Dyrehjelperne mente dette var en valpefabrikk, og at jeg og mine over 100 andre venner var blitt mishandlet og vannskjøtet. 

Han ble frikjent og mitt liv og alle de andre hunden og kattene fortjente tydeligvis ikke bedre mente rettssystemet.

 

 

 

​